Godt plantet i sofaen i det hvite huset med utsikt over byen drikker vi kaffi med Tone. Hun peker ut stedene hun vil live opp med kunst. De firkantede, kalde og glemte bygningene trenger noe. Hvorfor ikke gatekunst? Hun forteller at mange av byggene helt nede ved vannkanten står tomme. Tone drømmer om en kreativ hub i Måløy, hvor man kan møtes for å utveksle ideer og bygge prosjekter sammen. Hun ser for seg et levende og positivt sted hvor man kan jobbe, mingle, ta en øl, se en konsert og drive med kunst. Hvor ung og gammel kunnskap møtes og forsterker hverandre. Det finnes allerede en optimistisk kultur for entreprenørskap i byen. Grønn teknologiutvikling gror godt i Måløy. Dersom huben kunne fungert som et samlested eller en inkubator for unge gründere, kunne denne kulturen blitt sterkere? Kan man legge et grunnlag som gjør at grønn teknologi blir Måløys neste fiske? Tiden er i følge Tone inne, på kanten til overmoden, for å samle de i byen som har vilje og guts til å gjøre noe sammen. Hun ønsker seg en sterk plattform av ildsjeler som heier på hverandre og Måløys utvikling. For Måløy står i et pradigemeskifte. Det som en gang ga penger i lomma gjør ikke det på samme måte nå. Nyskaping, entrepr
enørskap og samarbeid er veien å gå. Og da trenger man et sted å møtes. I Måløy finnes ildsjelene, men de møter mye motgang når de stikker seg frem. Det er en ukultur Tone ønsker å endre. Dersom man møter veggen når man står alene, så river man den sammen med andre – eller får malt et svært bilde av en fisker med gullkjede på den.
Destinasjon Måløy 