Gøy i Parken

Sola skinner og det er godt oppmøte i Parken Kulturhus Raudeberg. På scenen står seks moderne prosjektledere og skal presentere seks ukers arbeid. Nå gjelder det! Vi har gledet oss til å vise frem det vi har gjort. Aller mest gleder vi oss til å dele de fire posisjonene vi har laget og få tilbakemeldinger på dem. Det skal stemmes!

Over 50 personer har møtt opp for å høre forslagene våre. Flere har prøvd å lure til seg informasjon før presentasjonen. Vi har greid å holde kortene tett til brystet. Det har vært fantastisk å blitt møtt av slik entusiasme. For publikum fulgte nøye med når Andrea leste historier til hver av posisjonene. Vi tror vi har greid å vekke følelser rundt posisjonene våre. Det gjør oss glade.

Det skal ikke være lett å velge mellom dem. Alle posisjonene er attraktive og byr på noe spennende og unikt for Måløy. Likevel ber vi publikum ta et valg.

Her er de fire posisjonene:

Posisjon 1
Stormwatchers Hub
Rough Beauty / Awakened by Mother Earth
Segment: Adventure-turisme
Visjon:
«Byen som inviterer deg til å pushe egne grenser»
Måløy skal være stedet eventyrerne utfordrer hverandre å dra til .

Posisjon 2
The Urban Fisherman
Industry and rough nature come together
Segment: Kulturturisme
Visjon:
«Kystens urbane hovedstad»
Måløy skal være stedet du drar for å oppleve havet og byen sett fra fiskerens øyne.

Posisjon 3
Recovery Station
Pause for reflection
Segment: Velværeturisme
Visjon:
«Stedet du finner tilbake til deg selv.»
Måløy skal bli best på velvære fordi omgivelsene er skapt for fredfull refleksjon og utvikling.

Posisjon 4
The Lighthouse Island
Local culture on historic ground
Segment: Kulturturisme
Visjon:
«Eventyrlige fyr i dramatisk natur.»
Måløy skal bli fyrøya som aldri slutter å fortelle historier.
Resultat fra stemmegivningen:

Stormwatchers Hub: 18 stemmer
The Urban Fisherman: 9 stemmer
Recovery Station: 9 stemmer
The Lighthouse Island: 13 stemmer

Folket har talt! Stormwatchers Hub er vinneren. Stormen har satt preg på samfunnet og det er stormens historie og råskap som bør selges. På med sydvesten!

Reklame

Stormeventyr

Vi er trøtte typer. Klokka er 16 og vi har sovet alt fra 50 minutter til tre timer. Nattens 26-timersøkt har tatt en bit av oss. Vi tror det en skikkelig god bit som kan starte noe spennende i Måløy.

Nå har vi har vært så heldige at vi får bli med på havrafting med Storm at Stad i RIB-båt. Det er noe vi har hatt lyst til lenge, og vi tror det vil være perfekt nå. Et skikkelig stormeventyr så vi kan våkne ordentlig opp. Det skal nevnes at sola skinner som aldri før, men å komme ut på det åpne hav gir følelsen av røffhet uansett. Det får oss til å tenke på fiskeren. Hvordan det må være å stå opp i skumringen hver dag, for å ta med båten ut på farvannet og være i ett med havet til mørket kaller hjem. Hun møter havet ansikt til ansikt uansett temperament, uansett vær, selv når det er truende. Hun er en eventyrer.

Det er noe magisk med opplevelser som dette, som bare har alt: Fart, spenning, vakker natur og små historier underveis. Alt i skjønn forening og balanse. Vi er heldige som kan se Måløys skjønnhet fra denne siden. Det er kanskje den aller vakreste. Teamet vårt har opplevd noe fint sammen i dag og den følelsen skal få sitte en stund.

Lock-in på kontoret

26 timer til fristen løper ut. Ingen av dem skal gå til spille. Det er lock-in på kontoret til leveringsfrist hos trykkeriet fredag morgen kl. 10:00! Vi har ingen tid å miste.

Emil, Karoline og Martin sitter i kantina og jobber med ressursallokering. De drar seg i håret, men formuleringene kommer allikevel rullende. Alexandra sitter limt til PC-skjermen på det innerste kontoret og jobber med alt visuelt. Hun er vår estetiker-dronning. Alt hun tar i blir vakkert og forførende. Malin og Andrea plager gjengen med høy klubbmusikk fra kontor tre samtidig som de utvikler posisjoner, skråler og ler høylytt annethvert minutt. Vi har det faktisk gøy oppi det hele. For det er nå all kunnskap vi har tilegnet oss de siste fem ukene skal manifesteres i den store kunderapporten. Det er dette vi har jobbet for dag ut og inn, og vi er stolte. Vi må bare sitte litt til. Fjerne den ene setningen, få med det lille avsnittet der og klippe litt på det bildet. Perfeksjonister, vi?

Vi kom klokken 08:30 torsdag morgen, og vi dro 10:00 fredag morgen. Det er dette vi kaller en frisk arbeidsøkt. Nå er det hjem for å sove et par timer før kundemøte og møte med avisen. Ja, denne uken er vi supermennesker. I hvert fall på overflaten…

Pulserende reiseliv samlet i Kristiansand

Nå er jeg endelig tilbake hos teamet i Måløy etter endt reise til Julius’ hjemby, Kristiansand. Jeg deltok på NHO Reiselivs Årskonferanse for å få en bedre forståelse av hvordan reiselivet bidrar til å skape arbeidsplasser og på den måten sikrer en kommunes velferd. Konferansen foregikk i Sørlandshallen og temaet var Verdien av arbeid – reiseliv skaper puls. Flere av de 3000 medlemsbedriftene var representert, blant annet Domstein Sjømat fra Måløy som ble kåret til beste stand. Dagen bestod av gode foredrag og en enorm matmesse med mat fra hele Norge. Her ble det servert alt fra tapas, sushi, ost, is, fisk, kjøtt til utallige drikkevarianter fra både store kommersielle navn til små nisjer. Jeg dro på ingen måte sulten hjem igjen.

Jeg har flettet sammen det mest aktuelle for prosjektet i et referat som jeg deler her. Foredragsholderne var alt fra NHO selv, representant fra nærings- og fiskeridepartementet, markedsanalytiker til servicebransjer innenfor reiselivet. Det er ingen tvil om at reiselivet skaper bolyst, arbeidsplasser og mangfold i kommunene.

 

Reiselivet er kommunens beste venn

Verdien av arbeid kan variere på det personlig plan. For en kommune vil et stort spekter av allsidige arbeidsplasser øke velferdstilbudet. Lokale skattepengene bidrar til økt velferd i kommunene. For å få inn skattepenger må kommunene tilby nok arbeidsplasser. Utfordringen i dag er at flere og flere unge og tilflyttede faller ut av arbeidslivet og bruker trygdeordninger. Det kan sammen med eldrebølgen og pensjonsordninger påvirke en kommunes velferd kraftig. Mindre kommuner, spesielt små industribyer som Måløy, mangler arbeidstilbud for kvinner, noe som gjør at kvinnene flytter til andre byer. Dette reduserer kommunens befolkningsvekst, noe som gjør den til en mindre attraktiv plass å bo. For å redusere arbeidsledigheten, trygdeordninger og fraflytting må kommuner derfor tilby allsidige jobber som inkluderer alle. En jobb representerer både identitet, stolthet og sosial tilhørighet.

Det hele starter med å utvikle en hyggelig plass å bo. En kommune folk trives i er en kommune som vokser. En attraktiv boplass sørger ikke bare for at de lokale blir værende, men det trigger også tilflytting. Befolkningsvekst gjør at tilbudet av arbeidsplasser øker fordi markedet vokser, både for konsumenter, men også for sysselsetting. Kommuner som satser på sosiale miljøer og kreative arbeidsplasser blir mer og mer populære å bosette seg i. Arealplanlegging skaper attraktive boplasser. Mjøndal, Aurskog-Høland, Lillehammer og Drammen er prakteksempler på nyere kommuner som har hatt økende bolyst de siste årene. For å få til dette har kommunene og reiselivet vært i god dialog. Er kommunen for liten til å prioritere planlegging, er den for liten til å være en kommune.

Reiselivet skaper de nye norske arbeidsplassene Norge trenger. Næringen bidrar til lønnsomme arbeidsplasser, bærekraftighet, vekst og verdier til fellesskapet. I dag er det 160 000 ansatte i reiselivsbransjen. Sysselsettingen har økt med 20 % de siste årene, hvor 40 % er fremmedspråklige. Det er et balansert arbeidsliv med både kvinner og menn i de ledende stillingene. Med andre ord går det veldig bra for det norske reiselivet, men det er et ønske om mer tverrfaglighet på feltet. Her kan og bør lærlinger få mulighet til å bidra med sin sin kompetanse.  Det vil gjøre produktene enda bedre.

– Karoline

Tilbake der det hele startet

Et punktert hjul, tre busser og ti timer senere var vi tilbake i Måløy. Nå er det tid for siste innspurt. Tiden har gått altfor fort og vi har altfor mye å gjøre. Vi bunkrer oss inn på kontoret for dagen. Det hjelper ikke at sola skinner. Eller jo, det hjelper på humøret. Det er tid for produksjon av kunderapport. Vi har mye stoff, og nå gjelder det å samle det i en brosjyre, eller kall det en manual som Måløy Vekst kan bruke allerede dagen etter at vi har reist hjem til Oslo. Det er neste tirsdag.

Alexandra er visuelt ansvarlig og jobber konsentrert på bordet foran oss. Layouten skal bli like fin som alt dere har sett hittil. Malin og Emil sitter på hver sin side av Martin og jobber med makrobildet. Hvem er ledende på turisme i Norge, Skandinavia, verden? Hva er trendene vi kommer til å se fremover? Martin, lokal som han er, sitter med det av innsikt som kommer fra Måløy. Han er også ansvarlig for korrektur og språkvask sammen med Andrea. Det må lyde godt og likt det vi gir fra oss. Karoline er i Kristiansand for å delta på NHO Reiselivs Årskonferanse som går av stabelen i morgen. Der skal hun lære om hvor viktig reiselivet er i Norge i dag. Vi lever i en tid hvor mange bransjer nedbemanner eller automatiserer. NHO Reiseliv vil sørge for at hoteller, restauranter, serveringssteder, opplevelsesbedrifter og alle som inngår i norsk reiselivsnæring, kan fortsette å skape arbeidsplasser og verdier. Vi heier på at Karoline kommer i dialog med noen som har viktige ting på hjertet de vil dele med oss!

Hei-hei turist!

Vi delte oss og tok en halv dag langs Oslo havn og på Slottsplassen for å snakke med turister. Det var utrolig spennende og lærerikt. Turistene gir oss et meget verdifullt perspektiv på alt vi gjør i prosjektet fordi det nettopp er de vi skal skape noe for. Vi kom i prat med turister fra Kina, Tyskland, Brasil, Vietnam, Malaysia, USA, Australia og Porsgrunn. Fire av fem kontinenter dekket er ikke verst på fire timer. Ikke minst fikk vi snakket med forskjellig type turister. Noen var soloreisende, noen kom med familie eller var på gruppereise mens andre var på bryllupsreise. Vi sitter igjen med følgende innsikter fra dagen:

1. Norge er ofte del av en Skandinavia-pakke. Turister drar til flere land på samme reise.
2. Turister som lager egen reise, særlig de som drar til mindre steder (Eid, Voss, Flom), har gjort mye research på forhånd.
3. Turister kommer til Norge for naturen, særlig fjordene. Norsk natur tilbyr stillhet og alenetid.
4. Frisk luft og mindre folketetthet er verdsatt av turister som kommer fra land med mange innbyggere og mye trafikk (Kina, LA, Vietnam).
5. Skandinavia har et rykte som fredfullt og scenic.
6. Det er attraktivt at byer i Norge er plassert vegg i vegg med hav og fjell (Bergen, Ålesund).
7. Cruiseturister begrenses av tid og sted. De kan ikke reise langt fra skipet, og velger aktiviteter tilgjengelig fra havna.
8. Det er dyrt i Norge, særlig det å spise.
9. Turister velger overnatting i leiligheter (Airbnb) og farmstays for å komme nærmere lokal kultur og mennesker. Overnattingsvalget gir autentiske opplevelser.
10. Allemannsretten er unik for Norge. Du kan sette opp et telt der du vil og øyeblikkelig være i kontakt med naturen.
11. Utenlandske studenter blir knyttet til Skandinavia gjennom skolen. De tar med familien på reise her.
12. Soloreisende er reisende med samvittighet. De reiser med hjerte og åpne øyne, de er klare for mer.

Et godt sted å bo, er et godt sted å besøke

I Norge kan du lage ekstremt gode turistopplevelser basert på hobbyen din. En god turistattraksjon, den lages av en person med passion. Helst det, for turistene kommer til Norge for autentiske opplevelser og da må det lidenskap til.

Vi har snakket med Torill Olsson i Mimir. De har vært rådgivere for reiselivet i over 20 år. Blant annet jobber de mye for og sammen med Innovasjon Norge. Torill har utdannelse fra opplevelsesbasert verdiskaping og innovasjon. Vi fikk et godt møte med henne og har lært mer om den nisjifiserte verden.

Torill forteller at noe av problemet med reiselivet er at man hele tiden ønsker å ha med alle. Man ser for seg buss- og båtlast med turister og vil tilfredsstille alle. Det gjør ofte at den som vil minst får bestemme hvilken vei utviklingen skal gå. Måløy har ikke ennå et sterkt navn i reiselivet, slik som for eksempel Geiranger. Torill sier at det kan være smart for Måløy å jobbe med relevante nisjer i stedet for å kopiere det større steder gjør. Det å hjelpe noen utvalgte ildsjeler med å utvikle sine turistprodukter, kan være en løsning for å trekke flere forskjellige grupper som til sammen utgjør en stor mengde folk. Som Torill så fint sa: «Spisse konsepter selger seg selv til sin egen målgruppe».

Et godt sted å bo, er et godt sted å besøke. Det er synergi mellom bolyst og godt reiseliv. Er det fint å bo en plass, er det gjerne fint å reise dit. For lokalbefolkningen er litt turister hver dag. Er de fornøyde, er det gjerne en grunn til det, som turister også kan sette pris på. Dette er gode poenger de som driver med byutvikling kan ta med seg.

Hva er din reason to go? For det har du når du reiser et sted. Vi delte våre tanker med Torill om Måløy som en urban fiskeby. At vi mener Måløy bør spille på det industrielle og røffe og ikke prøve å være en koselig, pittoresk by, noe det ikke er akkurat nå. Det kan finnes magi i kontrasten mellom den ærlige og vakre naturen og den grå, kalde sentrumskjernen. Den staute fiskeren binder dem kanskje sammen. Han drar modig ut i havgapet og kommer tilbake til byen for å sløye og foredle fisken. Kan større satsing på havfiske skape en av Måløys reasons to go? Vi leker med tanken.

 

Topp 10 nøkkelinnsikter

Etter en herlig og lærerik innsiktsperiode sitter vi igjen med denne topp 10-listen med nøkkelinnsikter. Som all annen kunnskap kan den endre seg. Slik ser det ut nå:

1. Dramatisk natur og vær alene er attraksjoner. Ekte og rå naturopplevelser som storm og vandreturer trekker folk.
2. Turister vil oppleve det autentiske som lokal mat, fiskerinæring og historiefortelling.
3. Flere og flere turister er opptatt av å ta miljøvennlige valg.
4. Det er vanskelig å orientere seg i Vågsøy-regionen. Det finnes ingen godt utarbeidet fysisk eller digital informasjonskanal om hva som finnes og skjer.
5. Det er ikke kapasitet og tilbud til å ta imot mange turister. Det mangler overnatting, offentlig transport, leiebil, fritidsutstyr, fleksible åpningstider og profesjonelt vertskap.
6. Det mangler tydelig samarbeid mellom turistaktørene og få driver med turisme profesjonelt. Det mangler en reiselivskoordinator og finnes et ønske om en turismesatsing.
7. Det offentlige holder utviklingen tilbake. Turistaktører ønsker støtte fra kommunen, som må begynne å satse på sentrums- og turismeutvikling.
8. Sentrums- og byutvikling henger sammen med turisme. Sentrum er grått og lite innbydende og lite aktiverende.
9. Individualisme og jantelov hindrer ildsjeler i å tre frem og utnytte sitt fulle potensial.
10. Den eksisterende næringsturismen er forbilde på helårsturisme og god opplevelsesdesign.

Inspirasjonsdag i havne-Oslo

Vi befinner oss i Oslo, og her finnes det mye fint å se og gjøre for en turist. Vi er ute etter å lære av de beste, så det var på tide at vi kom oss ut av bygningen og ut til noen av Oslos hotspots langs vannet. Vi ville se og lære hva som funker, og hva som burde være bedre.

Vi startet med å få et stort overblikk over byens vannkant fra Skrik-utkikkspunktet i Ekebergparken. Det åpnet øyne og sinn. Vi tok turstien gjennom Gamlebyen og ned til Losæter, som er en kulturinstitusjon dedikert til kunst og urbant jordbruk. Vi ble imponert over trebygget som står der som en organisk, litt rampete pilar ved siden av eksostårnet til E6. Dette trebyggverket virker så enkelt, men har en stor effekt i omgivelsene sine. På veien dit tråkket vi over Høydeparken på Sørenga bro. Dette er også et lekent byggverk i tre. Det er en inviterende plass hvor man kan sette seg ned med en kaffe eller øl og se byen puste og havet drifte noen steinkast unna. Turen gikk så til Sørenga sjøbad hvor vi ble kjempeinspirert av hvordan det går an å bruke havkontakten på en så folkekjær måte. Der finnes badestrand for de minste, stupetårn, svømmebane og brygge tilrettelagt for kajakk. Hurra til Oslo for å ha gjort et industrielt havneområde om til en attraktiv møte- og boplass. Her er det mye lærdom å ta med seg tilbake til Måløy. Det er tydelig at folk vil ha direkte kontakt med vannet. På vei fra Sørenga over Operaen er det det vi ser. Folk bader, og der det finnes sitteplasser, er de vendt mot vannet. Havet er ressurs, og den finnes det mye av i Måløy.

Rundt lunsjtider tok vi pause på Vippa som er et gammelt havnelager som har blitt gjort om til samleplass for matboder. Det er kult, røft og populært. Kan noe lignende skapes i Måløy? Vi tuslet videre langs Akershus festning, akkurat i tide til å se et svært cruiseskip legge til kai. Det er prangende, men man blir vant til kolossen etter hvert. I hvert fall i Oslos havn. Dagen endte på Tjuvholmen og Vingen kaffebar som ligger nesten helt i vannkanten, bare atskilt av liten badestrand. Her har de greid det igjen. Havnekanten er gitt tilbake til folket, og det funker.

Takk for havet, Oslo! Vi tar med oss masse tanker og ideer tilbake til Måløy.

Det Niels sa

---

Vi kjenner en temmelig kul og omtenksom kar som vi er så heldige å få tilbringe tid med under eksamensperioden vår. Han heter Niels Kjærgaard-Jensen og er vår eksterne veileder. Vi møter han tre ganger over seks timer i løpet av perioden, og han deler av sin brede erfaring fra In Good Company. Der holder de på med brukersentrert innovasjon, opplevelsesdesign og organisasjonsutvikling. Vi valgte å ha Niels med på laget fordi han er en kreativ kraft som har kunnskap og erfaring vi trenger. Niels gir oss innspill på teamprosessene og metodene våre, noe som er svært viktig for oss. Som de erke-Emergencerne vi er, skal vi komme mer enn helskinnet frem til målstreken. Det betyr at ikke bare leveransen skal være strålende, men at teamet og menneskene i det også skal skinne. I tillegg til å gi prosessråd deler Niels kunnskap om opplevelsesdesign. Det handler om å skape helhetlige og spesielle opplevelser for folk, og det er et felt som er spesielt interessant for oss som holder på med turisme. For turisme handler mye om å designe fantastiske opplevelser som folk må reise til og få med seg i livet.

I dag hadde vi vår andre veiledning og den kom på et meget beleilig tidspunkt. Vi spisser innsikter og analyserer kartleggingen vår, noe som er både gøy og krevende. I går tok vi en kreativ pause for å leke oss med konseptutvikling. Det var lettende, men trigget også spørsmål. Hvordan kan vi gjøre en kreativ prosess best mulig? Er det vanlig å føle seg litt tom etter en kreativ økt? Hva hvis noen i teamet vil jobbe helt fritt, mens andre trenger rammer? Kløktige Niels hadde råd til oss. Vi lærte at det lønner seg å jobbe i kreative sprinter på 30–45 minutter av gangen, med pauser og evalueringer imellom. Slik vil man unngå å føle seg tom og sliten. Vi er nødt til å dele individuelle behov, men bør ofre dem for å følge energien i rommet. Vi må ta tempen på energien. Å hoppe inn og ut av forskjellige faser kan være lurt for å få nytt perspektiv og ny energi. Det er viktig å gi kreativiteten plass og tid, men det er også viktig å lukke, å konkludere med noe, så man kommer videre. Vi bør ha en miks av frihet og rammer. Niels oppfordrer oss til å la den som har mest motivasjon i rommet til å ta lederskapet den dagen, og han utfordrer oss til å ha en dag uten planer for å se hva som skjer. Så morgendagen, den er litt diffus..

Takk, Niels. Du er rå!

Hvis Askeladden hadde hatt båt, så…

…hadde det kanskje vært yachten til Norwegian Cruises som Frode Kupen og Rune Stian Nybakk eier. Vi har tatt vannveien rundt Måløy og plukket opp skatter.

De fleste kjenner den røde Caravellen som har sust gjennom Vågsøylandskapet den siste tiden. Fra den har vi sett mye vakkert. Bortsett fra noen fergeturer hit og dit, har vi manglet den store båtturen. Den som gir følelsen av hvordan alt henger sammen på en måte man ikke kan få fra land. Vi trengte en tur på Riksvei 1, selveste sjøveien. Så heldige var vi at Frode Kupen inviterte oss ombord på sin herlige yacht en solfylt lørdag. Gjennom reise- og opplevelsesselskapet Nordfjord Cruises tilbyr han og Tanya Kråkenes flotte opplevelser på sjøen. Dette er virksomhet vi kan like.

Det er ikke til å legge skjul på at en tur i Norwegian Cruises sin yacht, er en tur med særlig god komfort. Det er en tur som passer for folk som vil ha det tilrettelagt. Flere og flere reisende er eldre som ønsker komfort, så her fyller Norwegian Cruises et behov. Med oss ut på vår tur hadde vi to venner med styrmannsutdanning, og to fra Kraftstasjonen som hadde med seg nydelige smørbrød. Både samtalene og yachten fløt godt når vi kastet loss.

Ferden gikk mot Osmundsvåg, Selje, Silda og flere andre steder Frode ville vise oss. Vi var i ekstase allerede da vi fikk sjøperspektivet opp mot Hornelen fra Sørpollen. Det var et syn verdig et postkort. Neste stasjon var Osmundsvåg, som Frode beskrev som en idyllisk havn hvor det er mulig å legge til med skuta, grille og nyte utsikten mot havet. Nordfjord Cruises drar dit folk vil, så alles turønsker er velkomne. Yachten er et spennende tilskudd til hva som ellers finnes i regionen.

Livet er litt enklere når man reiser lokalt med båt. Alle områdene det tar tid å komme seg til ellers, er bare en svipptur unna med båt. Øyene i området som store deler av året er utilgjengelig for turister er plutselig innen rekkevidde i sommersesongen. Selv om yachten er stor, er det mulig å få autentiske opplevelser ved de små grendene som ligger nær sjøen. Vi opplevde dem som bortgjemte juvelene, fylt av historie, natur og kultur. Vi sier det igjen: Måløy-regionen er vakker.

Havet kaller i Hoddevik

Vi sto opp med sola denne morgenen. Havet i Hoddevik har snakket til oss i søvne og lokket oss på vei. Kaffen og frokosten ble styrtet på minutter. Ingen tid å miste! Surfebrettene sto ferdig vokset på terrassen. Det var bare å smyge seg smidig inn i våtdraktene, sette seg i den røde Caravellen og komme seg avgårde til surfernes Vestlandsparadis. På veien samlet vi mot og iver så vi kunne møte havet og bølgene med den rette tilstanden.

Vel. Vi skulle ønske det som sto over var sant, for hvem vil ikke være surfer i Hoddevik. Sannheten er at ingen av oss er er det, vi eier ikke engang våtdrakt. Vi har bare surfedrømmer. Litt nærmere drømmen skulle vi da komme denne regntunge morgenen. Vi dro avgårde til Hoddevik. Om vi ikke selv surfer, så skulle vi i det minste møte de som gjør det og forstå mer av deres kultur og hvorfor den er så attraktiv for turister.

Det tok oss en time og tretti minutter før sikksakkveien tok oss ned til stranden. Naturen var vakker og dramatisk. Vi skjønner godt at dette gir en helt spesiell surfeopplevelse. Denne dagen var det rundt 40 personer i vannet. De plasket rundt med brettene sine. Sesongen har definitivt startet. Vi dro til LaPoint surfeskole hvor de ansatte fortalte om det gode surfemiljøet som finnes på Hoddevik, at det kommer mange grupper fra Norge og resten av verden for oppleve akkurat dette. Bygda er en fredelig plass, og det er ikke satt opp noen busser dit. På LaPoint mener de at dette er en fordel fordi det begrenser tilgangen. På den måten kan naturen få være litt i fred.

Vi tok noen bilder før vi begynte å drømme oss bort igjen. Våre indre surfere ville kaste seg ut i det, men fornuften holdt oss tilbake. Neste gang, Hoddevik, da treffes vi i vannet.

Våre innsikter fra workshopen

Vi hadde en stor workshop forrige uke og vi har akkurat blitt ferdige med å prosessere alt vi satt igjen med derfra. Det var mye, og det var bra! Vi hadde seks stasjoner som folk flyttet seg imellom og på hver av stasjonene ble det lagt igjen masse tanker og ideer som vi tok med oss videre. Takk! Her kommer en liten oversikt over noe av det vi sitter igjen med fra fem av stasjonene. Her er våre innsikter:

Historiefortelling
Båt og fiske hører hjemme i Måløy og skaper minner.
Storm og ruskevær gir unike og spesielle opplevelser.
Internasjonale aktiviteter som Tall Ship Race skaper skaper samhold og engasjement.
Folk drar vil ha festivaler og arrangementer.
Naturen er midtpunktet: Fjell, hav, storm og strand er severdigheter.

Hvem kan vi lære av? Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt
Lokal mat og drikke er veldig spennende for turister.
Det er nødvendig å tilrettelegge for turister/infrastruktur må på plass (toalett, skilting, bilutleie, kollektivtransport).
Konserter og festivaler tiltrekker folk og skaper gode minner.
Se til Sveits for å lære stolthet over det man har å tilby.
Fargerike byer gjør inntrykk.
Digital oversikt over det som finnes gjør livet lettere.

Breaking news / drømmeoverskrifter
Måløyværinger er positive til turisme.
Badeland vil slå an både lokalt og blant turister.
Gondol til utsiktspunkter er noe Måløyværinger vil tilby.
Det mangler en reiselivsorganisasjon i Måløy, som samarbeider med resten av regionen.
Det er et ønske om å bruke havet i større grad gjennom for eksempel undervannshotell eller undervannsrestaurant.
Hoteller kan tilby mer enn overnatting.
Fokus på grønn og bærekraftig turisme er ønsket.
Storm og ruskevær kan brukes for å skape turistopplevelser.
Måløy ønsker å være en populær turistdestinasjon!

Hva må endres med en gang hvis masse turister kommer i morgen?
Informasjonskanaler: Digitalt, turistkontor, kunnskapsnivå generelt.
Flere steder å overnatte.
En levende sentrumskjerne.
Oppdatere nåværende informasjon som finnes på nett og lage nytt: Tripadvisor, online booking, app.
Mangel på stolthet og ønske om mer positivitet, samarbeid og fremsnakk.
Vil ha felles identitet i handlegata.
Praktiske behov for turisten: Wifi, toalett, skilting, guider, rene gater som er pyntet, bedre velkomst.
Bedre tilbud av båtopplevelser, pakkereiser og kulturopplevelser.

Hva er vi stolte av? Hva vil vi vise frem?
Fyrene, Mehuken, Refviksanden, Hornhelen, Kannesteinen og turløypene i fjellet.
Restauranttilbudet: La Voile, Kraftstasjonen og Havfruen.
Historien, spesielt med tanke på Måløyraidet.
Naturen: Havet, fjellet, været, fiske.
Kulturhuset og ungdomsskolen, sistnevnte godt brukt etter stengetid
Vakre steder og aktiviteter som finnes også utenfor kommunen.

Dagny gir oss perspektiv

Vi har møtt Dagny Øren, bransjeansvarlig i NHO Reiseliv. NHO Reiseliv er nærings- og arbeidsgiverorganisasjonen for hele det norske reiselivet. Vi gikk inn i møtet med spørsmål om hvordan alt henger sammen og påvirker hverandre i det store bildet. Vi startet en god dialog om dynamikken i bransjen, tips om suksesshistorier, og kom inn på hvilke markedssegmenter vi bør undersøke nærmere.

Dagny møtte oss med godt humør og delte av sin kunnskap. Vi snakket blant annet om infrastruktur. For at det skal være behagelig å være turist et sted må det være skikkelig tilrettelagt med toaletter, transport og kapasitet. Å inkludere kommunen i dialogen om reiseliv og dets utvikling er derfor viktig. NHO mener at reiseliv er kommunens beste venn. Av de som jobber innenfor reiseliv er 33 % under 24 år. Reiseliv er med andre ord en bransje som inkluderer unge i arbeidslivet og gir gode muligheter for videre karriere. Vekst i reiselivsnæringen gir arbeidsplasser som genererer verdi for samfunnet og kommunen.

I møtet med Dagny snakket vi også om Måløy. Det ble nevnt flere ulike markedssegmenter som er det er verdt å satse på i regionen, blant annet havfiske, historie, kultur, naturbasert turisme og opplevelses-/adventure-turisme. Krigshistorien og fiskerihistorien til Måløy er det også veldig spennende for turister å høre om. Festivalene som finnes på mindre steder som Måløy er ofte ment for nordmenn. De bør man satse på å markedsføre til turister i større grad, og det bør arrangørene samarbeide om å gjøre. De er med på å gjøre området spennende å reise til. Dagny husker selv da hun var på Tall Ships Races i Måløy i 2008 og hvor eksotisk det var med alle båtene og den deilige temperaturen de dagene. Som tidligere DNT-ansatt var hun også ute på Turfyret, Skongsnes Fyr. Hun synes området er vakkert og spennende.

Dagny har hjulpet oss med å se reiseliv fra et større perspektiv: Hvem som holder til hvor, hvordan aktører interagerer med hverandre, hvordan gode samarbeid fungerer og forventningene til fremtidens reiseliv. Hun har også fulgt opp møtet med å sende oss relevante presentasjoner, tips til spennende kontakter i Innovasjon Norge, cruiseeksperter og mer. Hun lagde til og med en presentasjon som hun kalte Destinasjon Måløy. Det kan vi like!

Det var utrolig givende å bli møtt med så stort engasjement fra bransjesjefen i NHO Reiseliv. Tusen takk, Dagny!

-Emil og Martin

Vår arbeidsmodell

Kvifor jobbar vi ikkje i Måløy alle 6,5 vekene?

Vår arbeidsmodell er ein versjon av design thinking-metoda. Det fins fleire måtar å beskrive den på, men ein fin måte å forklare den på er i tre fasar som ein trippel-diamant <><><>

Den fyrste fasa kallar vi innsiktsfasen. Her går vi bredt ut og setter oss nøye inn problemstillinga, kunden, trendar, turistfaget og alt som kan vere relevant for prosjektet, før vi spissar dei viktigaste mønstera inn til det vi kallar for nøkkelinnsikter. I vårt tilfelle reiser vi då fyrst ein tur til Måløy-regionen for å forstå kva omverden turistprosjektet står i, kva som er bra, kva som er for dårlig, kva planer som ligger i næraste framtid, muligheiter, og ikkje minst kva vi kan lære av ulike aktørar som er der i dag og aktørar i nærleiken. Vi har då snakka med alt frå mannen i gata, mindre aktørar som driv fyr, camping eller havrafting på sommaren til større aktørar som Knutholmen, Hotell Alexandra osv. Vi har også arrangert ein stor workshop med 50 reiselivsaktørar og interesserte i Vågsøy. For å forstå marknaden har vi snakka med representantar frå dei to destinasjonsselskapa i området med Visit Nordfjord i Stryn og eit styremedlem for Visit Fjordkysten i Bremanger.

Etter å ha vore 1,5 veker i Måløy-området og jobba knallhardt for å forstå mest mogleg av situasjonen lokalt, er vi no tilbake til Oslo for å spisse desse innsiktene inn til nøkkelinnsikter. Samtidig tar vi no kontakt med ulike ekspertar for å forstå heilheten bedre og sjå turismen i Måløy og regionen rundt i eit større perspektiv. Turistar kjem frå mange ulike stadar i verden og som samfunnsøkonom så har eg jo lært at alt henger saman med alt. Det er derfor viktig at vi kjem oss vekk frå Måløy og får sett ting utanfrå. Vi skal no kontakta kompetansebærarar som NHO-reiseliv, Innovasjon Norge, Visit Norway i tillegg til å sjå kva som har blitt gjort andre stadar både i Norge og verden. Vi vil lære av dei beste! Så spissar vi også det viktigste herifrå inn til nøkkelinnsikter vi tar med oss vidare.

Den andre fasen kallar vi idéfasen. Her går vi som i innsiktsfasen bredt ut. Vi kjem til å kaste alle mulige slags idear på bordet, vi kjem til å ta inspirasjonsturar, kjøre rollespill og bruke ulike kreative verktøy. Vi vil visualisere, teikne og skrive om ulike konsept ein kan skape i Måløy-området. Når vi har fått nok idear til konsept på bordet, startar vi å spisse inn dei konseptene vi anser som mest passande og realistiske. Dei skal då svare til mønstera (nøkkelinnsiktene) vi fann i innsiktsfasen. Vi har heile vegen kommunikasjon med våre 2 veiledarar, ein på strategi og konsept, og ein på opplevelsar og menneskelege prosessar.

Den tredje fasen kallar vi test og gjennomføringsfasen. Etter nokre veker i Oslo reiser vi igjen vestover. Vår andre reise til Måløy kjem 21. mai og vil gå litt inn i både fase to og tre. Vi setter i saman konseptene til ein strategi og vil i tredje fase teste ut strategien på ekspertar innen faget, teste eit par konsept «på gata» lokalt i området og på turistar. Basert på tilbakemeldingane her og i Oslo vil vi gjere nødvendige justeringar før vi leverer alt til Måløy Vekst. Gjennomføringsfasen startar når strategien blir satt ut i live.

Dette er altså ei kort forklaring på korleis vi jobbar. Måten ein deler opp dei ulike fasene i lengde og innhold varierer etter behova i ulike prosjekt. Den er derfor alltid tilpassa nøye rundt oppgåva og heile prosjektet vil dreie seg rundt kunden sine behov. Kunden i dette tilfelle vil då vere Måløy Vekst og behovene vil gå på korleis ei ny turistsatsing kan ta form og realiserast. Det er stor forskjell på kva folk seier dei gjer og kva dei faktisk gjer. Vi jobbar derfor meir kvalitativt i møte med folk enn kvantitativt. Målet er at det vi leverar skal vere av stor kvalitet, vere gjennomtenkt og gjennomtesta, og at Måløy Vekst og Vågsøy-samfunnet føler eigarskap til det. Vi håper folk vil fortsette å spre ordet om det viktige arbeidet vårt, engasjere seg og bidra til at dette prosjektet skal vere startskotet for noko som vil skape ny vekst, nye tilbod, nye arbeidsplassar og framtidstru i kystsamfunnet vårt.

– Martin Hagen

Fanklubben på hjortefarmen

Vi tok en sving innom Hjortefarmen Nave, og ble overrasket over at vi først ikke så noe hjort, men heller et esel, kashmirgeiter, ponni, hunder og ikke minst en flokk med lamaer. Vi trodde vi hadde kjørt feil, for dette så mer ut som en ganske eksotisk dyrepark.

Etter at vi hadde parkert bilen kom Kai og Anette gående med smil om munnen som ble værende under hele besøket vårt. Vi fikk litt brød og begynte å gå langs veien som omringet beite til hjorten, lamaen og en stor geitebukk. Etter å ha ruslet rundt ropte plutselig Kai «kom da, kom kom». Brått spratt det frem kanskje så mange som 30 hjortedyr som løp mot oss for å hilse. Når vi fortsatte bortover fulgte hele hjorteflokken etter oss som en eneste stor fanklubb. De dytter hodet ut gjennom hullene i gjerdet for å snuse, samtidig som de håpet på en brødbit.

Kai og Anette fortalte at de tilbyr mer enn dyrebesøk. De har nylig bygget en liten hytte ved vannet som er en flott plass for sammenkomster. På farmen er det mulig å kjøre med hest og kjerre, ATV og i fremtiden gå på luftetur med lama. Kai fortalte at de har opptil 1500 besøkende i året og tar imot folk fra hele verden. De får heldigvis hjelp til å stelle dyrene og godt er det, fordi det er rundt 90 av dem å holde styr på. Den mest overraskende for oss var prisen på opplevelsen. Det koster ikke mer enn 75 kroner å hilse på alle disse fantastiske dyrene. Det er masse gøy for pengene! Hjortefarmen Nave er virkelig et unikt sted som er med på å representere mangfoldet av turistattraksjoner som finnes rundt Måløy, bare man snuser seg frem.

En liten tur til paradis

Fergen skubber borti kaia, klokka er halv ett og den røde Caravellen ruller bestemt og forventningsfullt ut. Vi er fire på tur i Bremanger. Her skal vi se vakre steder som Grotlesanden og Dalevatnet, også skal vi besøke Knutholmen. På Knutholmen har de skjønt en del om hva som skal til for å få gjester til å komme igjen. De er noen av de beste på vertskap i regionen. De tar imot gjester fra Norge og utland hver dag. Vi var lunsjgjester og fikk høre daglig leder Jan-Fredrik Fosse fortelle om stedets historie og hvordan det er å drifte et hotell på et såpass lite og nokså utilgjengelig sted som Kalvåg.

Jan-Fredrik fortalte at turister er ute etter det autentiske. De vil oppleve noe som er unikt for stedet. De vil ikke ha luksuriøse helikopterturer, men heller bli med på en real fisketur i stormvær, og dagen etter kikke tålmodig etter fugler på en liten fjelltopp. Eller bli med hjem til Jorunn Frøyen og høre historier fra gamledager, noe den sporty kvinnen åpnet hjemmet sitt og gjorde for cruiseturister for en tid tilbake siden. Det var en suksess. Selv de smale, kronglete veiene på vei fra ferga til Knutholmen oppleves som en del av en pakke for turister som heldigvis ikke må pendle hver dag.

Blomster, fine fasader, hyggelig småbåthavn og en trivelig liten butikk med nips, gaver og hjemmelaget sjokolade. Det hele er ekte og koselig i Kalvåg. De som bor og jobber her har klart å skape den autentiske atmosfæren som selger så godt i turistverden. Det er rett og slett gode på produktutvikling. På veien tilbake til Måløy støter vi på Svein Inge Fosse, Knutholmens far, driftig snekker og pratsom type som er særlig imøtekommende. Han forteller om scenen han holder på å bygge til Kalvåg Kystfestival i august. Han liker å ta i et tak han Svein, og vi konkluderer dermed med at Knutholmen er det det er fordi det jobber så mange dyktige mennesker der, som tar jobben i egne hender hver dag.

– Vi må være på hugget og forstå vertskapsrollen

 

 

Vi har vært i Olden og snakket med cruiseskipturister som kom inn med MS Britannia halv ni onsdag morgen. Det var gøy å få et innblikk inn i denne verden, særlig med tanke på at Måløy kanskje blir en cruiseskipdestinasjon. Vi var også på besøk på kontoret til Visit Nordfjord i Stryn og snakket med markedssjef Beate Louise Vik Hauge. Visit Nordfjord er det offisielle destinasjonsselskapet for kommunene Stryn, Hornindal, Gloppen, Eid, Vågsøy og Selje (Vågsøy kommune er ikke medlem, men noen mindre turistaktører derfra er med). Beate fortalte engasjert at Visit Nordfjord gjerne vil være kommunikasjonskanalen ut i verden for alle store og små turistaktører i regionen. De ønsker helårsturisme i Nordfjord og reklamerer gjerne for spennende aktiviteter medlemmene har å tilby. Det de krever tilbake er engasjement. Medlemmene må være på hugget og vise seg frem, helst med oppdaterte og flotte bilder Visit Nordfjord kan bruke.

Turisten er en verdiskaper som holder liv i handels- og servicenæring, så å forstå sin rolle som vertskap og servicetilbyder mener Beate er helt nødvendig for å få turister på besøk og kunne vokse. Det nytter ikke å gjemme seg bak disken, du må frem og vise produktet ditt og selge det. Og kanskje selge naboens produkt også? For de forskjellige aktørene bør spille på lag og tipse turistene om hverandre. Slik får alle flere besøk og det skaper større verdi for området enn om man konkurrerer. Den typiske turisten i regionen drar på reise fra sted til sted og vil gjerne få med seg alt det flotte som kan oppleves. De vil ha indrefiletene, så jo flere kokker jo bedre i denne sammenhengen.

Beate er spent på den nye turistsatsingen til Måløy Vekst og håper på god dialog og godt samarbeid. Hun vil gjerne at de to selskapene skal spille hverandre gode – det vil de begge tjene på. Som Visit Nordfjord stolt sier så finnes jo alt i en fjord.

En historisk reise

Vi var så heldige at vi fikk en full omvisning av Måløyraidsenteret med Helge Hjelle på tirsdag. Selv med tomme vegger og byggearbeid på gang ble vi revet med inn i den unike historien som nå blir innkapslet og formidlet i det nye opplevelsessenteret. Måløyraidet var ukjent for de fleste oss før vi startet prosjektet. Det er vanskelig å forstå hvorfor vi ikke har hørt mer om det før vi kom hit. Vår erfaring med krigshistoriske museer er at de kan være litt kjedelige, at historiene fremstilles litt tørt. På Måløyraidsenteret er ikke dette tilfelle. Ingen av oss har opplevd krig, men man kan få en følelse av hvordan det kan være når Helge forteller med så stor innlevelse som det han gjør. Det gir sterke inntrykk å bevege seg gjennom rommene. Fra start til slutt får vi historier servert, og det er spennende. Det er ikke bare Måløyraidet som er i fokus på senteret, men også Måløy sin historie etter krigen

Etter en flott omvisning og gode historier satte vi oss ned med Helge og pratet litt om hans tanker rundt senteret og hvordan det kan bli en suksess. En viktig ting som kom opp var at han ønsker at Måløyraidsenteret skal være en del av en større turistopplevelse. Turistene trenger en helhetlig opplevelse av hele området. Helge vil ha samarbeid mellom severdigheter, overnattingsplasser og serveringssteder, og aktiviteter som kan underholde turister som kommer over lengre tid. Vi vil at turistene skal bli flere dager og gjøre flere aktiviteter. På land, vann, i fjellet og i byen. Dét gir lokal verdiskaping.

I dag har Helge omvisning på Måløyraidsenteret kl. 18:10. Møt opp utenfor og tre inn i historien!

 

Her er det liv!

Og godt er det. I kveld var det workshop med lokale aktører. Vi talte 46 oppmøtte, men hver og en var så engasjerte at det føltes ut som vi var minst 100. Hurra for det! Formålet med workshopen var å skape dialog, innhente informasjon og rett og slett drømme oss bort litt. Vi startet kvelden med noen ord om turistsatsingen fra Randi Humborstad, deretter sa vi litt om hvordan vi jobber med prosjektet, at vi er her i Måløy for innhente masse informasjon fra lokale aktører, folk i gata, næringsliv og andre turistdestinasjoner i området, før vi drar til Oslo for å spisse inn det vi har funnet og lage noe ut av det. Workshopen var vår måte å få så mye god info som mulig fra lokale aktør.

Et av verktøyene vi brukte var cafédialog hvor vi snakket om stolthet, samarbeid, historier, pakkereiser, forbedringsmuligheter, internasjonale turister og hva hver enkelt kan bidra med. Deltakerne delte seg i grupper og rullerte mellom seks stasjoner. Det er ikke alltid like lett å være kreativ, og å kaste seg ut i ukjente oppgaver, men måløyværinger tar tydeligvis slike utfordringer på strak arm. Samtalene på bordene fløt og det virket som vi klarte å skape et rom for positivitet og fremtidsutsikter. Kanskje også fremtidige samarbeid? Denne gode stemningen er god bensin for en felles turistsatsing. Og også noe å jobbe videre med for den personen som skal ansettes og ta over når vi drar. Randi forteller at hun ønsker å ha en ansatt i Måløy Vekst sin arbeidsgruppe Handel og Turisme på fulltid fra tidlig høst. Hun nevnte at gruppen også skal bestå av driftige lokale aktører og ber interesserte ta kontakt.

Vi er utrolig fornøyde med workshopen og vil takke alle som kom, var engasjerte og delte sine tanker og kunnskap, også sender vi en ekstra takk til Randi for super hjelp!

Turistsatsingen skapes av dere!

Workshop i morgen!

I morgen er det endelig workshop. Vi har gledet oss en uke. Mye av grunnen til at vi er her, er for å samle forskjellige aktører til dialog og kanskje fremtidig samarbeid. Og i morgen er det mange påmeldte. Vi tror på kunnskapsdeling og håper å få til mye av det i morgen. Vi starter kl. 18 i kantina til Måløy Vekst. Vi forventer et godt oppmøte og skal få samtalen i gang som best vi kan med alt vi har lært det siste året på Emergence.

Vel møtt!

– La oss få til noe sammen

Godt plantet i sofaen i det hvite huset med utsikt over byen drikker vi kaffi med Tone. Hun peker ut stedene hun vil live opp med kunst. De firkantede, kalde og glemte bygningene trenger noe. Hvorfor ikke gatekunst? Hun forteller at mange av byggene helt nede ved vannkanten står tomme. Tone drømmer om en kreativ hub i Måløy, hvor man kan møtes for å utveksle ideer og bygge prosjekter sammen. Hun ser for seg et levende og positivt sted hvor man kan jobbe, mingle, ta en øl, se en konsert og drive med kunst. Hvor ung og gammel kunnskap møtes og forsterker hverandre. Det finnes allerede en optimistisk kultur for entreprenørskap i byen. Grønn teknologiutvikling gror godt i Måløy. Dersom huben kunne fungert som et samlested eller en inkubator for unge gründere, kunne denne kulturen blitt sterkere? Kan man legge et grunnlag som gjør at grønn teknologi blir Måløys neste fiske? Tiden er i følge Tone inne, på kanten til overmoden, for å samle de i byen som har vilje og guts til å gjøre noe sammen. Hun ønsker seg en sterk plattform av ildsjeler som heier på hverandre og Måløys utvikling. For Måløy står i et pradigemeskifte. Det som en gang ga penger i lomma gjør ikke det på samme måte nå. Nyskaping, entrepr

enørskap og samarbeid er veien å gå. Og da trenger man et sted å møtes. I Måløy finnes ildsjelene, men de møter mye motgang når de stikker seg frem. Det er en ukultur Tone ønsker å endre. Dersom man møter veggen når man står alene, så river man den sammen med andre – eller får malt et svært bilde av en fisker med gullkjede på den.

 

Tid på Torget

Det er så mye bra folk i Måløy! I dag har vi snakket med Måløyværinger på Torget og Stormarkedet. Kanskje du så oss? Vi var de nysgjerrige raringene med notatblokk og skjeve glis. Vi har lært mye av å prate med dere. Først og fremst at det finnes masse vilje i lokalsamfunnet. Vilje til å utvikle, fornye og skape. Og glede over den nye satsingen på turisme. De fleste tror det vil ha en positiv innvirkning på handel og byutvikling, så lenge alle aktører blir hørt i prosessen, små som store.

Når vi snakket om Måløys stoltheter, det folk viser frem, var det mye vakkert som ble nevnt: Silda, Kannesteinen, Refvikstranden, Kråkenes fyr og turløypa med den spektakulære utsikten over byen, broen og alt imellom. Dette er helt klart Måløys beste! Men merkingen av attraksjonene er ikke alle like imponert over, inkludert oss selv. Uten lokale Martin på laget vet vi ikke helt hvor vi hadde endt opp. På slutten av dagen i dag ble vi overrasket av fire smilende tenåringer som satt på en benk på Torget. Ine, Emma, Merethe og Birk synes Måløyraidet er en av de viktigste hendelsene i Måløys historie. Det er forfriskende med ungdom som kjenner sin historie og snakker om den med stolthet. Måløyungdom imponerer.

Nevnt ble det også at en typisk Måløyværing gjerne forteller historier av typen: «En gang fikk jeg en fiskekrok i hånda som jeg reiv ut så blodet silte. Om det var vondt? Å nei du! Bare havet kan skade meg.». Vi stilte folk vi møtte i dag en del spørsmål om Måløys identitet. Kanskje slike historier fortelle noe om den myteomspunne kystidentiteten. Kan den sterke og stødige fiskeren som ikke lar seg skremme av annet enn det mektige havet lede oss på vei til å finne Måløys identitet? For selv om kystfolk lever i pakt med havet, må fiskeren erobre havets vrede hver gang han legger ut. Et slikt mot blir del av et samfunn og noe man bærer med seg, generasjon etter generasjon.

LagreLagre

Møt Randi – Ildsjel og prosjekteier

Endelig var dagen her hvor hele gruppa skulle få møte prosjekteier og daglig leder i Måløy Vekst, Randi Humborstad. Vi har ventet en stund på dette, og lurt fælt på hvem hun er. Vi har skjønt at hun er en som får ting til å skje. En initiativtaker og kraftstasjon. Nevnte vi at hun er aktiv fjellvandrer som kan navnet på hver eneste topp i regionen? Randi vil at Måløy skal komme ut av skallet og opp på berget for å vise seg frem. Potensialet skal fyres opp. Det har vært gjort en turistsatsing her tidligere, men den har havnet i skuffen. Tanken bak å bruke oss, med den bakgrunnen vi har fra Emergence, er at vi skal gjøre et grundig innsikts- og kartleggingsarbeid som kan gjøre en større turistsatsing mulig når vi har levert og dratt. Det finnes en stor optimisme hos næringslivet og handelen i Måløy, og villighet til å satse, men noen må samle trådene og kickstarte det hele. Og ikke minst må næringsliv, handel og lokalbefolkning snakke samme språk. Der kommer vi inn.

Møt oss på torget på lørdag så vi kan ta en prat om dette. Vi kribler etter å snakke med nettopp deg!

 

Hei Måløy, her er vi!

Sjøluft, uendelig utsikt, morgenkaffe med en sau, lyden av kraftfulle bølger som velter over land. Livet i Måløy er godt for asfalttråkkere fra Oslo. Det har handlet om oss i dag. Hva vi gjør som nysgjerrige turister i en liten havneby. Vi ville oppleve Måløy med egne øyne og bestemte oss for å legge prosjektlederhatten på hylla og ta frem den prangende, litt trange turisthatten. Det føltes godt. Vi trengte opplevelser og erfaringer, og vi trengte å være nysgjerrige. Vi har boltret oss: Spist fiskekaker på Havfruen, drukket cappuccino på Liljen Kaffibar, slurpet fiskesuppe på Kraftstasjonen og gomlet vaffel på Vågsøy folkebibliotek. Måløy blidgjør, det merker vi. Nå sitter vi igjen med mange inntrykk og de aller fleste av dem er gode. I hele dag har det blåst en sterk vind. Den har ult, dyttet og rufset til klær og hårsveis. Hvor kommer den fra har vi tenkt? Kan vi finne den? Vi satte oss i den røde Caravellen mot slutten av dagen og dro ut til Hendanes fyr. Der var den! Vinden, dramatikken, havet og fjellet. Følelsen av å være del av stor natur. Asfalttråkkere fra Oslo har det godt i Måløy.

En buss lastet med spente sjeler

På vei til mytiske Måløy. Seks spente moderne prosjektledere sitter nå på Nordfjordekspressen og tripper forventningsfullt med beina mens timene går. I hele høst og vinter har vi hørt om hvor vakkert og autentisk Måløy er. Teammedlem Martin Hagen har ikke spart på lovordene. Fagre fjell, dramatiske klipper, romantiske fyrhus og Norges vakreste strand. Ikke rart vi drømmer oss bort mil etter mil. Vi tenker på alt vi skal oppleve de neste tolv dagene, folk vi skal møte og entusiasmen vi håper å spre. For vi vil gjerne gjøre oss så bemerket som mulig, både på land, på fjelltoppen og kanskje også i vann for den av oss som tør å ta årets første bad. Uansett hvor vi måtte befinne oss så er det viktigste vi gjør å lære Måløy-området og kystbefolkningen å kjenne. Bare med ordentlig lokalkunnskap kan vi få til noe som treffer. Og det er det vi vil. Vi vil skape noe fint og varig for lokalsamfunnet, næringslivet og turistene som har åpnet øyne og hjerte for vakre Måløy.

Er vi fremme snart, kjære bussjåfør? Nei, forresten, la tiden gå. La oss nyte roen før det braker løs i Måløy.

 

 

Destinasjon Måløy

Vi er seks unge ledertalenter fra Emergence School of Leadership i Oslo. Til daglig studerer vi ny nordisk prosjektledelse på vår lille skole i Oslo sentrum. Nå skal vi jobbe seks uker som prosjektledere for Måløy Vekst sin nye turistsatsing på kystområdet rundt Måløy. Målet med satsingen er flere turistbesøk og reiselivsbedrifter, økt handel og ikke minst økt trivsel og bolyst for lokalbefolkning og næringsliv. Kystområdet skal synliggjøres gjennom nye konsepter, strategier og en felles identitet. Vi vil jobbe med kartlegging og konseptutvikling i Måløy, og analyse og strategi i Oslo. Begge steder håper vi å møte så mange spennende og kunnskapsrike folk som mulig.

«Vi ser at verdien av samarbeid er stor og at alle kan lære av hverandre. For å jobbe frem de beste løsningene vil vi involvere og engasjere bredt hos lokalbefolkning og lokale turistaktører!» – Emil Bjerke, teammedlem

Vi vil gjerne snakke med så mange som mulig mens vi er her. Det inkluderer deg som er lokal turistaktør, deg i gata og alle andre som har lyst til å bidra med meninger eller kunnskap. Send gjerne forslag, tanker og innspill til destinasjonmaloy@outlook.com eller kommenter på Instagram. For å engasjere, kjører vi et åpent og transparent prosjekt som alle kan følge her på bloggen og på Instagram, så søk opp Destinasjon Måløy og følg oss!

Vi gleder oss stort over samarbeidet med Måløy Vekst og over å jobbe i den flotte havnebyen Måløy. Vi vil at alle skal være med å utforme Måløy-regionens fremtid.

 

LagreLagre