Tilbake der det hele startet

Et punktert hjul, tre busser og ti timer senere var vi tilbake i Måløy. Nå er det tid for siste innspurt. Tiden har gått altfor fort og vi har altfor mye å gjøre. Vi bunkrer oss inn på kontoret for dagen. Det hjelper ikke at sola skinner. Eller jo, det hjelper på humøret. Det er tid for produksjon av kunderapport. Vi har mye stoff, og nå gjelder det å samle det i en brosjyre, eller kall det en manual som Måløy Vekst kan bruke allerede dagen etter at vi har reist hjem til Oslo. Det er neste tirsdag.

Alexandra er visuelt ansvarlig og jobber konsentrert på bordet foran oss. Layouten skal bli like fin som alt dere har sett hittil. Malin og Emil sitter på hver sin side av Martin og jobber med makrobildet. Hvem er ledende på turisme i Norge, Skandinavia, verden? Hva er trendene vi kommer til å se fremover? Martin, lokal som han er, sitter med det av innsikt som kommer fra Måløy. Han er også ansvarlig for korrektur og språkvask sammen med Andrea. Det må lyde godt og likt det vi gir fra oss. Karoline er i Kristiansand for å delta på NHO Reiselivs Årskonferanse som går av stabelen i morgen. Der skal hun lære om hvor viktig reiselivet er i Norge i dag. Vi lever i en tid hvor mange bransjer nedbemanner eller automatiserer. NHO Reiseliv vil sørge for at hoteller, restauranter, serveringssteder, opplevelsesbedrifter og alle som inngår i norsk reiselivsnæring, kan fortsette å skape arbeidsplasser og verdier. Vi heier på at Karoline kommer i dialog med noen som har viktige ting på hjertet de vil dele med oss!

Reklame

Fanklubben på hjortefarmen

Vi tok en sving innom Hjortefarmen Nave, og ble overrasket over at vi først ikke så noe hjort, men heller et esel, kashmirgeiter, ponni, hunder og ikke minst en flokk med lamaer. Vi trodde vi hadde kjørt feil, for dette så mer ut som en ganske eksotisk dyrepark.

Etter at vi hadde parkert bilen kom Kai og Anette gående med smil om munnen som ble værende under hele besøket vårt. Vi fikk litt brød og begynte å gå langs veien som omringet beite til hjorten, lamaen og en stor geitebukk. Etter å ha ruslet rundt ropte plutselig Kai «kom da, kom kom». Brått spratt det frem kanskje så mange som 30 hjortedyr som løp mot oss for å hilse. Når vi fortsatte bortover fulgte hele hjorteflokken etter oss som en eneste stor fanklubb. De dytter hodet ut gjennom hullene i gjerdet for å snuse, samtidig som de håpet på en brødbit.

Kai og Anette fortalte at de tilbyr mer enn dyrebesøk. De har nylig bygget en liten hytte ved vannet som er en flott plass for sammenkomster. På farmen er det mulig å kjøre med hest og kjerre, ATV og i fremtiden gå på luftetur med lama. Kai fortalte at de har opptil 1500 besøkende i året og tar imot folk fra hele verden. De får heldigvis hjelp til å stelle dyrene og godt er det, fordi det er rundt 90 av dem å holde styr på. Den mest overraskende for oss var prisen på opplevelsen. Det koster ikke mer enn 75 kroner å hilse på alle disse fantastiske dyrene. Det er masse gøy for pengene! Hjortefarmen Nave er virkelig et unikt sted som er med på å representere mangfoldet av turistattraksjoner som finnes rundt Måløy, bare man snuser seg frem.

– La oss få til noe sammen

Godt plantet i sofaen i det hvite huset med utsikt over byen drikker vi kaffi med Tone. Hun peker ut stedene hun vil live opp med kunst. De firkantede, kalde og glemte bygningene trenger noe. Hvorfor ikke gatekunst? Hun forteller at mange av byggene helt nede ved vannkanten står tomme. Tone drømmer om en kreativ hub i Måløy, hvor man kan møtes for å utveksle ideer og bygge prosjekter sammen. Hun ser for seg et levende og positivt sted hvor man kan jobbe, mingle, ta en øl, se en konsert og drive med kunst. Hvor ung og gammel kunnskap møtes og forsterker hverandre. Det finnes allerede en optimistisk kultur for entreprenørskap i byen. Grønn teknologiutvikling gror godt i Måløy. Dersom huben kunne fungert som et samlested eller en inkubator for unge gründere, kunne denne kulturen blitt sterkere? Kan man legge et grunnlag som gjør at grønn teknologi blir Måløys neste fiske? Tiden er i følge Tone inne, på kanten til overmoden, for å samle de i byen som har vilje og guts til å gjøre noe sammen. Hun ønsker seg en sterk plattform av ildsjeler som heier på hverandre og Måløys utvikling. For Måløy står i et pradigemeskifte. Det som en gang ga penger i lomma gjør ikke det på samme måte nå. Nyskaping, entrepr

enørskap og samarbeid er veien å gå. Og da trenger man et sted å møtes. I Måløy finnes ildsjelene, men de møter mye motgang når de stikker seg frem. Det er en ukultur Tone ønsker å endre. Dersom man møter veggen når man står alene, så river man den sammen med andre – eller får malt et svært bilde av en fisker med gullkjede på den.