Havet kaller i Hoddevik

IMG_4258IMG_4220IMG_4200

Vi sto opp med sola denne morgenen. Havet i Hoddevik har snakket til oss i søvne og lokket oss på vei. Kaffen og frokosten ble styrtet på minutter. Ingen tid å miste! Surfebrettene sto ferdig vokset på terrassen. Det var bare å smyge seg smidig inn i våtdraktene, sette seg i den røde Caravellen og komme seg avgårde til surfernes Vestlandsparadis. På veien samlet vi mot og iver så vi kunne møte havet og bølgene med den rette tilstanden.

Vel. Vi skulle ønske det som sto over var sant, for hvem vil ikke være surfer i Hoddevik. Sannheten er at ingen av oss er er det, vi eier ikke engang våtdrakt. Vi har bare surfedrømmer. Litt nærmere drømmen skulle vi da komme denne regntunge morgenen. Vi dro avgårde til Hoddevik. Om vi ikke selv surfer, så skulle vi i det minste møte de som gjør det og forstå mer av deres kultur og hvorfor den er så attraktiv for turister.

Det tok oss en time og tretti minutter før sikksakkveien tok oss ned til stranden. Naturen var vakker og dramatisk. Vi skjønner godt at dette gir en helt spesiell surfeopplevelse. Denne dagen var det rundt 40 personer i vannet. De plasket rundt med brettene sine. Sesongen har definitivt startet. Vi dro til LaPoint surfeskole hvor de ansatte fortalte om det gode surfemiljøet som finnes på Hoddevik, at det kommer mange grupper fra Norge og resten av verden for oppleve akkurat dette. Bygda er en fredelig plass, og det er ikke satt opp noen busser dit. På LaPoint mener de at dette er en fordel fordi det begrenser tilgangen. På den måten kan naturen få være litt i fred.

Vi tok noen bilder før vi begynte å drømme oss bort igjen. Våre indre surfere ville kaste seg ut i det, men fornuften holdt oss tilbake. Neste gang, Hoddevik, da treffes vi i vannet.